Jeg har lenge vært en vane. Faktum er at jeg for noen uforklarlig grunn alltid må gjøre ting i siste liten. Når alt fungerer, er dette ikke et problem, men de gangene noe uventet skjer, kan denne vanen forårsake betydelige om ikke katastrofale. Nå bør det bemerkes at de katastrofale konsekvensene er svært sjeldne. Imidlertid er det ikke så mye min egen fortjeneste, heller det handler om en usannsynlig sving som jeg synes å ha blitt velsignet med. Men denne turen kan ikke være ute på ubestemt tid, har noen til å ta over og jeg ikke engang vil tenke på hva som kan skje da. Jeg husker en gang da jeg gikk på skolen. Av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for å skrive et essay om Fredrika Bremer litterære produksjon i klimakteriet. Jeg kjenner en veldig dårlig valgt emne. Der jeg også, dessverre, litt sent. Bare dager før avisen ble levert Jeg fant et bedre, mer passende emne. Den gangen hadde jeg en nesten guddommelig inspirasjon og skrev klart en oppgave som virkelig ville ha tatt nesten en måned på to ettermiddager. Men du kan ikke alltid forvente å ha en slik overflate.