Enkelte ting synes å være nesten uunngåelig. Eller jeg tror det, uansett. Nå vil jeg ikke spøk og generalisere her. Jeg kan egentlig bare gjøre uttalelser om meg selv og mitt eget liv. Eksisterende bare mitt eget liv så har et par ting har skjedd, eller rettere sagt jeg har gjort ting som liksom i ettertid virker mer eller mindre skjebnebestemt. Ting som jeg absolutt ikke kunne forestille seg at jeg ville gjøre eller akseptere yngre år, men synes nå som uunngåelig og nødvendig at min hjerterytme eller min pust. Nå tror jeg det meste av sosiale fenomener og hendelser. Den fysiologiske uløselig bånd, jeg har ikke våget å tenke så mye av som jeg tilfeldigvis er ganske hypokonder av meg. Det er derfor jeg synes det er så skummelt for dem hvor genomforskning. Dermed kan forskning som fører til mest sannsynlig forutsi hva sykdommer en person får, og når. Jeg ville ikke ønsker å vite om jeg vil, for eksempel kreft eller noe galt med gule flekken som vil gjøre meg blind hvis dette eller at det for mange år. Jeg vil heller leve i uvitenhet om slike ting, selv om de ville være uunngåelig.